Johan S. Tauler
2011-10-29 08:25:39 UTC
Det undrer meg hvor komplisert og sammensatt verden er. For meg, og
mange andre, blir det helt tydelig at det må stå en skaper bak.
Allerede på videregående skole lærte jeg at vann var et unntak fra
«regelen», om at stoffer i fast form har større massetetthet enn det
samme stoffet i flytende form.
Siden det sikkert er mange som leser dette og ikke har veldig mye
fysikk så skal jeg ta det litt med teskje:
Kaster du en stålklump i ei gryte med smeltet stål så vil klumpen
synke til bunnen. Det samme gjelder bensin dersom du senker
temperaturen nok til å fryse det. Alle stoffer vi har rundt oss kan
være enten fast form, flytende eller som gass. Og tar man altså en del
av stoffet i fast form, og legger det i en beholder med samme stoffet
i flytende form, så vil den faste delen synke.
Jeg skal ikke gå inn på hva som gjør at faste stoffer oppfører seg
slik, og hva som gjør at vann er unntak. Vann er nemlig «tyngst» ved
+4 grader. At vannet har denne spesielle egenskapen er veldig
praktisk. Dersom vannet hadde vært slik som alle andre stoffer, da
ville alle innsjøer ha blitt en eneste stor isbit om vinteren. Men det
er ikke tilfellet. Kun svært grunne innsjøer blir bunnfrosset. Og
nederst i de fleste sjøer blir det aldri kaldere enn +4 grader.
Alt dette har kjemiske og fysiske forklaringer, ut i fra molekyl og
atom sammensetninger. Men jeg klarer likevel ikke annet enn å si; tenk
så praktisk. Vannet som alt levende trenger for å leve. Og som fisk
m.m. har som sitt bosted, har nettopp denne egenskapen. Hadde det ikke
vært slik, da hadde man ikke kunne hatt ferskvannsfisk. Og det ville
blitt mye mer komplisert for dyr og mennesker å skulle overleve
vinteren også.
Og min noe barnslige konklusjon blir, bak denne godt tilpassede
«tilfeldighet», som må sies å være utrolig praktisk, så må det finnes
en større mening.
Det blir som så mange andre har sagt før meg; man ser på et hus og
tenker, noen må ha bygd den. Jorden vår er som om den var
spesialdesignet for oss å leve på. Og jeg tenker som så, ja, det er
nettopp det den er!
I dette ser jeg et glimt av hva filosofien kaller «den ubevegelige
beveger», «alle tings opphav» osv. Kort sagt, jeg ser en liten flik av
Gud. Så blir det da Bibelen som videre viser meg helhetsbildet, og
veileder meg i hvem Gud er og hva hans vilje for meg er. Men i naturen
selv kan jeg se at det må finnes en skaper. Hvordan kan man da la være
å tro på en guddommelig eksistens?
Ha en fin dag!
Rom 1:19f 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud
har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige
kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se
og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
mange andre, blir det helt tydelig at det må stå en skaper bak.
Allerede på videregående skole lærte jeg at vann var et unntak fra
«regelen», om at stoffer i fast form har større massetetthet enn det
samme stoffet i flytende form.
Siden det sikkert er mange som leser dette og ikke har veldig mye
fysikk så skal jeg ta det litt med teskje:
Kaster du en stålklump i ei gryte med smeltet stål så vil klumpen
synke til bunnen. Det samme gjelder bensin dersom du senker
temperaturen nok til å fryse det. Alle stoffer vi har rundt oss kan
være enten fast form, flytende eller som gass. Og tar man altså en del
av stoffet i fast form, og legger det i en beholder med samme stoffet
i flytende form, så vil den faste delen synke.
Jeg skal ikke gå inn på hva som gjør at faste stoffer oppfører seg
slik, og hva som gjør at vann er unntak. Vann er nemlig «tyngst» ved
+4 grader. At vannet har denne spesielle egenskapen er veldig
praktisk. Dersom vannet hadde vært slik som alle andre stoffer, da
ville alle innsjøer ha blitt en eneste stor isbit om vinteren. Men det
er ikke tilfellet. Kun svært grunne innsjøer blir bunnfrosset. Og
nederst i de fleste sjøer blir det aldri kaldere enn +4 grader.
Alt dette har kjemiske og fysiske forklaringer, ut i fra molekyl og
atom sammensetninger. Men jeg klarer likevel ikke annet enn å si; tenk
så praktisk. Vannet som alt levende trenger for å leve. Og som fisk
m.m. har som sitt bosted, har nettopp denne egenskapen. Hadde det ikke
vært slik, da hadde man ikke kunne hatt ferskvannsfisk. Og det ville
blitt mye mer komplisert for dyr og mennesker å skulle overleve
vinteren også.
Og min noe barnslige konklusjon blir, bak denne godt tilpassede
«tilfeldighet», som må sies å være utrolig praktisk, så må det finnes
en større mening.
Det blir som så mange andre har sagt før meg; man ser på et hus og
tenker, noen må ha bygd den. Jorden vår er som om den var
spesialdesignet for oss å leve på. Og jeg tenker som så, ja, det er
nettopp det den er!
I dette ser jeg et glimt av hva filosofien kaller «den ubevegelige
beveger», «alle tings opphav» osv. Kort sagt, jeg ser en liten flik av
Gud. Så blir det da Bibelen som videre viser meg helhetsbildet, og
veileder meg i hvem Gud er og hva hans vilje for meg er. Men i naturen
selv kan jeg se at det må finnes en skaper. Hvordan kan man da la være
å tro på en guddommelig eksistens?
Ha en fin dag!
Rom 1:19f 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud
har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige
kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se
og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
--
«Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det»
© GNU Free Documentation License.
«Det Glade Budskap» må gjerne spres videre. Ordet er uten copyright.
Jesus har betalt prisen en gang for alle.
«Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det»
© GNU Free Documentation License.
«Det Glade Budskap» må gjerne spres videre. Ordet er uten copyright.
Jesus har betalt prisen en gang for alle.
